Det går vel egentlig så det suser. Jeg holder meg borte fra de fleste kaloririke fristelser og vekta viser 6,4 kg mindre. Men jeg har ikke fått etablert et fast (og knallahardt) treningsregime, slik jeg håpet. Men hvis Mohammed ikke har tid til å gå til fjellet, så får han dra fjellet hjem i stua: Jeg har gått til innkjøp av ett stykk trenigssykkel, på tilbud fra Coop. Så nå kan jeg sykle mens jeg ser på tv eller hører på musikk. Dessuten har jeg kjøpt en vekt , slik at jeg, når Grete Roede-kurset er over, og jeg forhåpentligvis har kommet ned i matchvekt, kan jobbe mot å bli kalorinøytral. Antall fristelser inn – antall timer på sykkelen = likevekt for evig tid. I prinsippet.

Iskaldt om natta og rundt frysepunktet om dagen. Vi krysser det vi har for at skiløypene får ligge i fred en stund til. Det har store og små bestilt! Ungene imiterer Vancouver-heltene med empatisk forståelse om dagen. Artig å se hvor habile mange barn har blitt på ski i vinter, ikke sant? Ellers virker det aldri fornuftig å sitte inne og se på sola ute i Norge. Vi famler rundt i arktis-mørket i flere måneder – og må passivt godta at sola forlater oss i god tid før vi låser oss ut av kontorene. All beundring til Finnnmarkingene på jobbkurset jeg går på. Ved plutselig påskevær burde alle få minst en time fri til å få en dose sollys. Siden jeg får lov, skal jeg ta barbeintskoene fatt i lunsjen framover. Men broddene må på, for det er glatt.

Ja, da er halve tida med vektløfting gått. En ganske tøff periode, og starten var verst. Bedringen kom etterhvert, og nå er jeg veldig motivert til å gjøre resten. Vekta er på min side – en kilo i uka, og det er rent fett som forsvinner, IKKE muskler. Dette blir nemlig målt på en helt spesiell vekt, nokså innviklede saker.
Roddy, som er den personlige treneren min, gir seg aldri før jeg er så sliten at jeg ikke klarer å snakke. Så spør han hvordan det går! Men han skal sannelig ha ros for tålmodighet og mye oppmuntring underveis, jeg yter helt klart mer den dagen i uka han er med meg rundt fra vekt til vekt.
Nå har jeg begynt med noe som heter markløft. Litt innfløkt å forklare teknikken, men det tar godt. Roddy, som har veldig sansen for denne øvelsen, mener at hvis alle i Ås tok markløft alvorlig, ville vi få bedre plass her i bygda. Mon tro hva han mener med det?
Kondistreningen er også litt greiere nå. To kondisøkter i uka ved siden av to vektøkter i fem uker i strekk, gir resultat, ikke minst i skiløypa. I vinterferien blir det hyttetur til en hytte som mangler det meste, så da kan det være greit å være i form.
Når det gjelder kostholdet mitt, har det bedret seg betraktelig i disse ukene. Sukker har en ekkel evne til øke lysten på mer sukker, og så baller det på seg. Jeg blir vel aldri helt fanatisk, kaker er nokså sosiale greier, men litt bedre kontroll enn tidligere tror jeg kan være sunt. Heldigvis er jeg glad i å bake, både søtt og sunt. Og så har jeg en ide om at det man lager selv er sunnere fordi man da har full kontroll over ingrediensene. I en vanlig kakeoppskrift går det godt an å være litt gjerrig på sukkeret uten at kaken blir ødelagt for det. Kanskje det går an å utveksle litt sunne oppskrifter med hverandre.

Man trenger ikke å være utdannet biolog for å være på slanker’n, men av og til hjelper det.
Først var jeg på ferie i Barcelona og gikk ned en kilo den uka. Så var jeg vært hjemme en uke og gikk ned… ingenting. Men det var slett ikke fordi jeg har vært en svak mann som har tyllet i meg alskens søtsaker, snacks og digre middagsporsjoner. Tvert imot. Jeg spiste faktisk for lite.
Den dumme kroppen vår er skrudd sammen slik at når den får for lite næring, så tviholder den på det lille den får, og nekter plent å gi slipp på så mye som et gram, hvis den kan. Spiser man jevne måltider holder man forbrenningen ved like og kan fint gå ned opp til en kilo i uken uten at man engang trenger å være sulten. Alt dette visste jeg selvsagt. Nå har jeg fått det bevist. Etter det har jeg greid å innarbeide spising hver tredje til fjerde time. Og jeg begynner dagen med frokost. Vekta på torsdag viste at det gjorde susen. Ned en kilo. Sammenlagt 4,5 kilo. Fremdeles går det veldig bra å holde seg unne pølser, sjokolade, potetgull. kaker og denslags. Og den relativt trange Brann-skjorta, er plutselig ikke så trang lenger :-)

Igår ble det dessverre en bolle med krem, men heldigvis ingen egen morsdagskake! Det strålende været i helgen, har ført med seg lang skitur med pulk og nistemat, aking og trilletur. Deilig når det begynner å smelte på veiene, men skiløypene kan fortsatt være der. Ja takk begge deler! Håper ikke søndagen med boller ødelegger for mye. Idag er det igjen en ny uke med nye muligheter. Jeg skal ihvertfall trene ikveld…

Etter målingen igår er jeg fornøyd med resultatet. 32 cm hjelper både her og der!
Har begynt å spinne igjen, etter en lang periode på tredemølla. Merker det blir en litt annen intensitet nede på trimrommet, etter Donkeyboy, enn å gå på tredemølla sammen med Dagsrevyen! For at kiloene skal følge centimetrene må jeg nok øke intensiteten på trimrommet! Jeg har fått igjen troen på at bunaden skal på denne 17.mai.

For sjette (!) uke på rad kan ungene klikke på seg skiene utenfor huset og gå på ski til skolen. De fryder seg, og tror sikkert at norske vintere alltid har vært som nå. Minstemann og mor tok deretter bussen til barnehagen, og mor gikk videre til jobben med masaisko. Turen tar drøye halvtimen og det fungerte fint. Grunnet operasjon av overfladisk art og gjensnurping med seks sting ble mor rådet til å ta det med ro i 14 dager. Turgåing er greit. Det begynner å bli artig å ha gyngesko, og en kjenner at gyngesålen sørger avlastning og gir lett trening (langt hardere i motbakke). Tror nok det går an å bli hekta!

Selv etter en jentetur på fjellet, viste vekta heldigvis ned. Nesten en kilo siden sist. Det er godt at nåla peker i riktig retning. Idag er det på tide å ta målene, noe jeg faktisk gleder meg til. Det Må være endringer, jeg kjenner ihvertfall at olabukse begynner å slenge rundt lårene :) Ikke noe som er bedre enn det.